Oceans of Sorrow Music: Vanskjebne / Lyrics: Vanskjebne Slagbjørn Music: Vanskjebne and Normann / Lyrics: Normann Der er ingen Gud… Music: Vanskjebne / Lyrics: Vanskjebne Vanskjebne Music: Normann / Lyrics: Vanskjebne Dauen Music: Vanskjebne / Lyrics: Vanskjebne
A pale unfriendly landscape
reveals before my eyes
miles and miles of misery
no sun to rule the skies
A suffering in darkness
no stars to light my path
In cold and lonely centuries
under a reigning wrath
Over oceans of sorrow, over mountains of death
Godless i shall wander, Godless i shall stay!
By demons im possessed
a nameless haunting fear
rainfall is eternal
clouds are always near
The hopeful gleaming eyes
the anticipating look
embraced by ancient shadows
visions they all took
Empty are these hallways
no life was left to stay
a battlefield where terror
ended humans day
By demons im possessed
infected by disease
hopelessness is tearing
no comfort here to please
Over oceans of sorrow, to the mountains of dead
Godless did i wander, Godless i did stay!
Ungdommens farvespill
Formoerket...
Graa og kald aarsgang
Naalyset skimter de lidende
Din siste stund på jorden
Vendereis...
Samvaerets avmakt
Svartmetallens kolde drakt
Avstand...
De beste doer foerst
Kriger fra Beiarn i doeden hold vakt
Gi faen i stien tilbake
Ingen bryr seg uansett
Bukk og nikk aa nei til fanden
Da livet uansett er over
Til helvete med alle...
Ogsaa meg!
Nordland og ned!
Der var ingen frelser
som vandret på jord
som døde og våknet
til himmelen for
Troen slo rot
i fravær av mot
et håp å klamre seg til
Der er ingen gud
som livet har skapt
som hører din bønn
når alt er fortapt
Folder de små
ser mot det blå
i galskapen gått vill
Fornedret av sine egne for en tro
fornekt, og prisen er ditt blod...
Fordrevet fra sine hjem med makt
i guds navn, og all hans herlige prakt
de kom med bibel og de kom med sverd
presten/pesten tok de med på sin ferd
Hatet er min styrke
Smerten er min venn
Døden er min stjerne
som skal lede meg Hjem...
E kjenne en lengsel mot dauen
mot stillheit, mot fred
der minnan fra livet
ikkje får bli med
Det håpet som tentes
engang, har no slukna hen
på resten av ferden
e smerten min eineste venn
Føle et hat som brenn
så satans besatt
all ære og troskap
har denne verden forlatt
Når mørket hadd lagt se
skjønte dem ingenting
som en flokk med får
vandra dem visdomslaust i ring
E kjente en lengsel mot dauen
mot stillheit, mot fred
der minnan fra livet
ikkje fekk bli med
De håp som blei tent
slukna hen og forsvant
på resten av ferden
ei smerte, en ødelagt mann
Følte et hat som brant
så satans besatt
min ære og troskap mot livet
...forlatt
Når mørket hadd lagt se
skjønte dem ingenting
som en flokk med får
vandra dem visdomslaust i ring
Dauen
mi stjerne, mitt kall
nu ett opphold
I evigheters hall...
Copyright © Slagbjørn 2014. All rights reserved.