Oceans of Sorrow

Music: Vanskjebne / Lyrics: Vanskjebne
A pale unfriendly landscape
reveals before my eyes
miles and miles of misery
no sun to rule the skies

A suffering in darkness
no stars to light my path
In cold and lonely centuries
under a reigning wrath

Over oceans of sorrow, over mountains of death
Godless i shall wander, Godless i shall stay!

By demons im possessed
a nameless haunting fear
rainfall is eternal
clouds are always near

The hopeful gleaming eyes
the anticipating look
embraced by ancient shadows
visions they all took

Empty are these hallways
no life was left to stay
a battlefield where terror
ended humans day

By demons im possessed
infected by disease
hopelessness is tearing
no comfort here to please

Over oceans of sorrow, to the mountains of dead
Godless did i wander, Godless i did stay!

Slagbjørn

Music: Vanskjebne and Normann / Lyrics: Normann
Ungdommens farvespill
Formoerket...
Graa og kald aarsgang
Naalyset skimter de lidende
Din siste stund på jorden
Vendereis...
Samvaerets avmakt
Svartmetallens kolde drakt
Avstand...
De beste doer foerst
Kriger fra Beiarn i doeden hold vakt

Gi faen i stien tilbake
Ingen bryr seg uansett
Bukk og nikk aa nei til fanden
Da livet uansett er over
Til helvete med alle...
Ogsaa meg!

Nordland og ned!

Der er ingen Gud…

Music: Vanskjebne / Lyrics: Vanskjebne
Der var ingen frelser
som vandret på jord
som døde og våknet
til himmelen for

Troen slo rot
i fravær av mot
et håp å klamre seg til

Der er ingen gud
som livet har skapt
som hører din bønn
når alt er fortapt

Folder de små
ser mot det blå
i galskapen gått vill

Fornedret av sine egne for en tro
fornekt, og prisen er ditt blod...
Fordrevet fra sine hjem med makt
i guds navn, og all hans herlige prakt
de kom med bibel og de kom med sverd
presten/pesten tok de med på sin ferd

Vanskjebne

Music: Normann / Lyrics: Vanskjebne
Hatet er min styrke
Smerten er min venn
Døden er min stjerne
som skal lede meg Hjem...

Dauen

Music: Vanskjebne / Lyrics: Vanskjebne
E kjenne en lengsel mot dauen
mot stillheit, mot fred
der minnan fra livet
ikkje får bli med

Det håpet som tentes
engang, har no slukna hen
på resten av ferden
e smerten min eineste venn

Føle et hat som brenn
så satans besatt
all ære og troskap
har denne verden forlatt

Når mørket hadd lagt se
skjønte dem ingenting
som en flokk med får
vandra dem visdomslaust i ring

E kjente en lengsel mot dauen
mot stillheit, mot fred
der minnan fra livet
ikkje fekk bli med

De håp som blei tent
slukna hen og forsvant
på resten av ferden
ei smerte, en ødelagt mann

Følte et hat som brant
så satans besatt
min ære og troskap mot livet
...forlatt

Når mørket hadd lagt se
skjønte dem ingenting
som en flokk med får
vandra dem visdomslaust i ring

Dauen
mi stjerne, mitt kall
nu ett opphold
I evigheters hall...



Copyright © Slagbjørn 2014. All rights reserved.

main